Ulovlig pengespill kostet EU-landene 23 milliarder euro i skatt
Ulovlig nettgambling kostet EU-landene nesten 23 milliarder euro i tapte skatteinntekter i fjor, ifølge et nytt bransjeanslag. Tallet fyrer opp under debatten om hvor stort det uregulerte markedet i Europa egentlig er, og hvor godt myndighetene klarer å bekjempe det.
Anslaget kommer fra en studie som European Casino Association (ECA) har bestilt fra Gambling Compliance International (GCI). Studien beregner at det ulovlige nettgamblingmarkedet rettet mot EU-forbrukere nådde 91,6 milliarder euro i 2025, en økning på rundt 14 prosent fra året før. På det grunnlaget setter ECA skattetapet til 22,9 milliarder euro og anslår at over 6 200 ulovlige aktører retter seg mot europeiske spillere.
Tallene fra GCI-rapporten for 2025 levner ingen tvil. Ulovlig nettgambling er et raskt voksende, grensekryssende problem som utsetter spillere, særlig unge voksne, for høy risiko, fratar samfunnet sårt tiltrengte skatteinntekter og undergraver tilliten til det regulerte markedet.
Erwin van Lambaart, styreleder i ECA
Skattetallet er et estimat og ikke en oversikt over faktisk ubetalt skatt. ECAs forrige studie brukte en antatt EU-skattesats på 25 prosent av brutto spillinntekter (GGR), og samme sats anvendt på 91,6 milliarder euro gir nettopp 22,9 milliarder.
Store sprik mellom anslagene
Hvor stort svartmarkedet faktisk er, forblir omstridt. I mars anslo European Gaming and Betting Association (EGBA) at ulovlige aktører sto for rundt 27 prosent av Europas GGR fra nettgambling i 2025, verdt om lag 18 milliarder euro. Det er langt under ECA og GCI sitt tall.
Tyskland gir enda et eksempel. En studie bestilt av regulatoren GGL og utført av Blockchain Research Lab beregnet den ulovlige andelen av tysk nettgambling til 22,97 prosent, noe som gir en kanaliseringsgrad på 77,03 prosent. Kanalisering beskriver hvor stor del av spillingen som skjer hos lovlige aktører.
Nederland viser hvorfor debatten ikke kan reduseres til én prosentandel. I andre halvår av 2025 anslo Kansspelautoriteit at rundt 91 prosent av nederlandske spillere kun brukte lisensierte selskaper, men de lisensierte aktørene fanget bare 53 prosent av GGR. Regulatoren mistenker at spillere taper vesentlig mer på ulovlige sider, der beskyttelsen er svak eller helt fraværende.
Blokkering, betalingssperrer og lisensreform
Forslagene til mottiltak spenner bredt. Finland har vedtatt å avvikle sitt monopol på nettgambling og innføre en lisensordning, mens andre land satser på blokkering av ulovlige nettsteder og speilsider, sperring av betalingsstrømmer, fjerning av ulovlige aktører fra søkemotorer og appbutikker og strammere reklameregler.
Danmark fikk i 2025 rettskjennelser for å blokkere 334 ulovlige gamblingnettsteder, og har avtalt en prosess med telekombransjen for raskere blokkering av speilsider. I Frankrike er nettcasinospill fortsatt ulovlig, men bransjeforeningen AFJEL vil ha dem inn i det regulerte markedet.
Regulatoren ANJ og franske myndigheter er avventende og viser til avhengighetsrisikoen, samtidig som ANJ går etter infrastrukturen bak ulovlig gambling, inkludert betalingsleverandører, hostingselskaper og søkemotorer.
Flere bransjeorganisasjoner advarer samtidig om at et for restriktivt lovlig marked kan gjøre ulovlige alternativer mer attraktive, og mener kanalisering bør vurderes når nye avgifter og restriksjoner innføres.
Ulisensierte aktører kan nemlig annonsere, ta imot betalinger og nå utestengte eller sårbare spillere på tvers av grensene, mens et regulert nettcasino må følge nasjonale regler og krav til forbrukerbeskyttelse.
Kampen mot ulovlig gambling må bli en absolutt prioritet. Vi trenger rask blokkering av ulovlige nettsteder og betalingsstrømmer, og tettere samarbeid mellom tilsynsmyndigheter, politi og påtalemyndighet.
Tom De Clercq, president i belgiske BAGO
EGBA presser på for tiltak på EU-nivå, særlig mot falske nettsteder og apper som etterligner lisensierte merkevarer. Organisasjonens juridiske direktør Ekaterina Hartmann mener fragmenterte nasjonale tilnærminger ikke er nok, og etterlyser koordinert innsats fra EU for å beskytte både forbrukere og lovlige aktører mot svindel.
