Skattepress truer Europas regulerte casinomarkeder
Europas regulerte pengespillmarked omsatte for 123,4 milliarder euro i brutto spillinntekter i 2024, ifølge tall fra bransjeorganisasjonen EGBA. Samtidig øker presset på de lisensierte selskapene som står bak tallene. En ny spesialrapport fra Focus Gaming News viser hvordan høyere skatter, dyrere lisenser og strengere tilsynskrav er i ferd med å endre balansen i flere av de største markedene.
Nettbasert pengespill sto for 47,9 milliarder euro av totalen i 2024, altså 39 prosent, og er det raskest voksende segmentet. Men lisensierte operatører bærer en stadig tyngre bør. De betaler skatt på spillinntekter eller innsatser, flerårige lisensavgifter og løpende tilsynsgebyrer, i tillegg til kostnader knyttet til reklamebegrensninger, innskuddsgrenser, selvekskludering og hvitvaskingsregler.
Kraftige skatteøkninger i 2025 og 2026
Flere store markeder har skjerpet det fiskale presset de siste to årene. I Nederland økte skatten på brutto spillinntekter fra 30,5 til 34,2 prosent i januar 2025, og videre til 37,8 prosent i januar 2026. Sammen med en tilsyns- og avhengighetsavgift på 1,95 prosent nærmer den samlede belastningen seg 40 prosent.
| Marked | Endring |
|---|---|
| Nederland | GGR-skatt opp til 37,8 prosent fra 2026, lisensgebyr økt til 61 300 euro |
| Storbritannia | Remote Gaming Duty opp fra 21 til 40 prosent fra april 2026, ny 25 prosent Remote Betting Duty fra 2027 |
| Sverige | Spillskatt økt fra 18 til 22 prosent i 2024, totalforbud mot spillkreditt fra mai 2026 |
| Tyskland | 5,3 prosent skatt på innsatser og felles innskuddsgrense på 1 000 euro i måneden |
| Italia | Nye niårige konsesjoner til 7 millioner euro pluss årlig avgift på 3 prosent av netto GGR |
I Storbritannia har regjeringen i tillegg bekreftet at lisensgebyrene til Gambling Commission øker med 25 prosent fra oktober 2026, mens den egne bingoskatten er avviklet.
Nederland fikk langt mindre enn ventet
De tidlige resultatene har flere steder skuffet. En felles gjennomgang fra det nederlandske finansdepartementet og tilsynet Kansspelautoriteit viser at skatteøkningen i to trinn ga betydelig mindre inntekter enn beregnet. Staten hadde regnet med 108 millioner euro ekstra i 2025 og 216 millioner i 2026, men fasiten ble rundt 2 millioner euro i 2025 og anslagsvis 57 millioner i 2026, målt mot 2024.
Tilsynet peker på at selve inntektsgrunnlaget krympet, men understreker at effekten av skatteøkningen er vanskelig å skille fra andre grep som innskuddsgrenser og reklamerestriksjoner. Statlig eide Holland Casino ble hardt rammet, med anslåtte fall i resultat før skatt på rundt 27 millioner euro i 2025 og 54 millioner i 2026. Besøkstallene ved casinoer og spillhaller falt om lag 11 prosent fra første kvartal 2025 til samme kvartal i 2026, og flere aktører har stengt lokaler.
I Sverige har veksten i det regulerte markedet vært svak etter skatteøkningen, med en samlet markedsvekst på rundt 0,8 prosent tidlig i 2026. Operatørene melder om pressede marginer, samtidig som verktøy som betalingsblokkering og reklameforbud undergraves av VPN, kryptobetalinger og markedsføring i sosiale medier.
Frykter at spillerne forsvinner til uregulerte aktører
Kjernen i debatten er såkalt kanalisering, altså hvor stor andel av spillingen som faktisk skjer hos lisensierte selskaper. Uregulerte operatører slipper skatt og gebyrer og kan derfor lokke med større bonuser, bedre odds og færre begrensninger. I Storbritannia anslår en studie fra Frontier Economics, bestilt av bransjeorganisasjonen BGC, at det spilles for 2,7 milliarder pund årlig hos ulisensierte nettoperatører, i tillegg til 1,6 milliarder pund i illegale fysiske lokaler.
EGBA og nasjonale organisasjoner som svenske BOS advarer om at for høye skatter til slutt svekker forbrukerbeskyttelsen, fordi spillere skyves mot aktører uten noen form for sikkerhetsnett. Analytikere viser til at det trolig finnes et optimalt skattenivå som maksimerer både kanalisering og statlige inntekter, og at flere land nå kan ha passert det.
Rapporten peker også på at byrden rammer skjevt. Mindre operatører kutter raskere i markedsføring og produktutvikling når kostnadene stiger, og noen forlater markedet helt, mens store konsern kan absorbere kostnadene eller kjøpe seg til skala. I november 2025 gikk sju europeiske tilsynsmyndigheter sammen om en felles erklæring for å koordinere kampen mot ulovlige operatører, men effekten av sterkere håndheving risikerer å bli undergravd dersom det lovlige tilbudet blir stadig mindre konkurransedyktig.
