Lootbokser kan bli omfattet av pengespilloven
Kultur- og likestillingsdepartementet har sendt regulering av lootbokser og andre pengespill-lignende spillmekanismer på høring. Forslaget kan føre til at betalte og tilfeldighetsbaserte belønninger omfattes av pengespilloven, selv når den digitale premien ikke kan selges for penger.
Høringen bygger på en utredning fra Lotteri- og stiftelsestilsynet, utarbeidet i samarbeid med Medietilsynet, Norsk Filminstitutt og Forbrukertilsynet. Den omfatter også simulerte pengespill og skinbetting, der digitale kosmetiske gjenstander brukes som innsats eller premie.
Lootbokser er pakker eller gjenstander som kjøpes med ekte penger, direkte eller via virtuell valuta, uten at spilleren på forhånd vet hva pakken inneholder. Dagens pengespilldefinisjon krever som hovedregel innsats, et helt eller delvis tilfeldig utfall og en premie med økonomisk verdi.
To av tre modeller anbefales
Utredningen beskriver tre alternative modeller for å trekke flere spillmekanismer inn under regelverket:
- En egen bestemmelse for pengespill-lignende mekanismer i dataspill. Innsats og tilfeldig premie vil være nok, uten krav om at premien har økonomisk verdi.
- En generell utvidelse av pengespilldefinisjonen, der kravet om økonomisk verdi fjernes for alle typer spill og plattformer.
- En begrenset utvidelse der kravet beholdes, men digitale premier kan regnes som økonomiske verdier selv om de ikke kan omsettes utenfor spillet.
Lotteritilsynet mener modell én eller to bør danne grunnlaget for det videre arbeidet. Forbrukertilsynet, Medietilsynet og Norsk Filminstitutt støtter denne vurderingen. Begrunnelsen er at disse alternativene vil omfatte flere betalte og tilfeldighetsbaserte mekanismer enn den tredje modellen.
Alle tre alternativer forutsetter nærmere regler om hvilke digitale verdier som skal regnes som innsats og premie. Forskriften må samtidig avgrense hvilke spill, mekanismer og aktiviteter som skal holdes utenfor pengespilloven.
Ungdomstall brukes som begrunnelse
Utredningen viser til en undersøkelse blant ungdom mellom 12 og 17 år. Der oppga 27,7 prosent at de hadde kjøpt lootbokser det siste året, mens 29,4 prosent hadde kjøpt skins. 15,5 prosent hadde deltatt i skinbetting, og 45,3 prosent hadde spilt simulerte pengespill.
Ungdom som hadde kjøpt lootbokser eller skins, eller deltatt i skinbetting, var overrepresentert blant dem som rapporterte symptomer på både penge- og dataspillproblemer. Rapporten beskriver en sammenheng, men tallene dokumenterer ikke alene at spillmekanismene er årsaken til problemene.
Kan gi Lotteritilsynet flere virkemidler
Dersom mekanismene tas inn under pengespilloven, kan det bli forbudt å tilby og markedsføre dem uten tillatelse. Lotteritilsynet vil da også kunne bruke lovens håndhevingsmekanismer mot tilbud som vurderes som ulovlige.
Rapporten trekker blant annet frem pålegg om DNS-blokkering etter pengespilloven paragraf 32a. Det samme virkemiddelet inngår allerede i regelverket for DNS-blokkering av pengespill, men kan etter en lovendring også brukes mot spillmekanismer som blir omfattet av loven.
Ingen regelendring er vedtatt
Høringen innebærer ikke at lootbokser eller skinbetting allerede er forbudt. Departementet har heller ikke valgt mellom de tre modellene. Fristen for å sende inn høringssvar er 12. januar 2027, og innspillene skal vurderes før regjeringen tar stilling til det videre regelverksarbeidet.
